I livets forskjellige sesonger.

Jeg fant dette bildet her om dagen og kjente på en måte at det tiltrakk seg min oppmerksomhet.

Et bilde sier mer enn tusen ord, påståes det.  Og det er nok mange store sannheter i det utsagnet. Og alle ordene som uttrykket i det en fester blikket på et bilde er nok sterkt preget av den som betrakter det ?

Jeg kjenner igjen mange rundt meg, kanskje til og med meg selv eller menigheter, troende og tvilende, og andre  midt i en tid der det meste som var kjent og kjært er endret.

Vi som engang forkynte den stolte «løven av Juda» i våre liv og trosreise..

Nå er vi blitt som barn som motløse drar Løven etter oss som en slitt kosebamse. Vi håper fortsatt, vi er fortsatt underveis, vi har ikke gitt opp.. vi kjenner oss kanskje både ensomme og forlatte der vi går.

Men det er kun et bilde, en illusjon, en løgn!

Sannheten er at vi er ikke forlatte barn.

Jesus – «Løven av Juda» er ikke en slitt kosebamse. Veien er ikke slitsom, skyggefull og ensom.

Jesus har sagt at «når du er svak – ja DA er du sterk»  – «Den som ingen krefter har – får STOR styrke!»  Se deg ikke engstelig omkring, for Jeg ER din Gud. Jeg holder deg oppe med min rettferds Høyre hånd» Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraft! Kjærlighet! og Sindighets ÅND !» «Jeg slipper deg ikke!» » Jeg har kalt deg ved navn, du ER min!» (Mine egne uthevninger av Skriftens faktum)

Har vi glemt at løftenes Gud ikke har endret seg ?  Jesus er fortsatt selveste » Løven av Juda» som står der klippefast og bærer sin menighet, sine elskede, meg og deg nettopp i denne tiden vi er i – det er sannheten som vi kan forholde oss til – og la bildet endre seg slik at vi ser Ham som han ER !