Nytt reisebrev

Takket være  bønner har jeg overlevd dagesvis med utfordringer. I går ble det først sagt at det skulle døpes hele 43 stk. 

Så kom rapporten om at det ble 73 stk.. vi forberedte to lastebiler og en bil. Når vi kom til stedet var tellingen oppe i 92 ! 

Og for en herlig dåp det var å skue!  Tidligere fikk vi med oss en dåp med 21 stk, og det var råsterkt det også. Hittil er vi oppe i en total på rundt 5-600 frelste ( vi har enda ikke fått tallene på totalen)  Vi har fysisk stått og gitt ut skolemateriell til over tusen barn og vi har gitt matposer mm til 2-300 enker, enkemenn og eldre.

 Vi har bedt for hundrevis hver kveld og vi får sterke vitnesbyrd om helbredelser, forvandlede familier, folk som kaster amuletter og lignende fra heksedoktorene. (Det ble faktisk satt fyr på fra scenen i går kveld!! )

 Og muslimer som kommer til Jesus.

  Jeg har prekt to ganger per dag stort sett alle dagene – trekke fra tre tror jeg. De dagene var vi rundt i slummen i Kampala og møtte enker. Muliika har omsorg for borti 30 enker nå og har tatt på seg ansvaret for fremtiden til 30 gatebarn.. Et utrolig arbeid vi er med på ! Folk skulle virkelig ha visst…. Våkna med skikkelig magetrøbbel i går..hjelpes !! 

Men takket være Id og en god medisin fikk vi stoppet diareen. Ikke greit å være sånn syk ute i bushen med kun et hull i gulvet å sikte på !!  I kveld/natt begynner hjemreisa og lørdag lander vi på Gardermoen. Puh – blir godt å komme seg hjem egentlig.  Har filmet masse !!  

En av dagene møtte vi en dame som virkelig grep hjertet vårt; hun hadde fire barn tror jeg, men den ene hadde svært mange utfordringer. Han var født helt normal, men da han var ett og et halvt år gammel fikk han malaria. Den gikk til hjernen hans og gjorde stor skade. Hjemme i norge hadde vi nok fint kunne gi ham den hjelpen han trengte, men her koster bare undersøkelsene i forkant rundt 100 dollar. Det er en umulig oppgave for en alenemamma ute i landsbyen.  Så vi opplevde at Gud ledet oss til å gi henne det hun trengte for å kunne hjelpe gutten litt på vei. Å se ansiktet hennes, og ansiktet til pastoren når vi gav henne denne gaven kan ikke beskrives.  Dette er Jesu kjærlighet i praksis.  Det var ei dame i fra nordnorge som sendte 1000 nk dagen i forveien, så det var gaven fra henne som gikk til denne gutten. 

Så takknemlig til alle som har latt seg bruke til å velsigne oss med noen kroner slik at vi har kunnet utgjøre en forskjell med ringviskninger i flere landsbyer og områdene rundt omkring.

Legger ved noen bilder, noen glimt ifra en verden der de takknemlige smilene blir klistret til minnet helt inn i evigheten.

  Varm klem herfra!!!