Fest sikkerhetsbeltet og hold deg fast !
I etterkant av siste reisa i Nord og helgen i Ballangen må jeg jo bare komme med et lite innlegg her inne ! Jeg hadde jo vært i Stryn like før , og så hadde jeg forsøkt meg på noen late dager sammen med Bjørn. Ja jeg sier forsøkt, i og med at det tar litt tid for meg å sette ned turboen. Vi flatet altså ut i hyggelig miljø på Hermon Høyfjellssenter i strålende vær og jeg fikk faktisk ski på beina… mirakler skjer fortsatt , ha ha ! 
Søndagen inneholdt en lang og innholdsrik kjøretur hjem for å bytte koffert. Og så var det buss til Oslo og tog til Gardermoen. Heldigvis har jeg opparbeidet meg visse fordeler ved å fly så ofte, og fikk tusle gjennom «fast-tracken» i et stressfritt tempo.
Flyet gikk til Evenes,( i Nord altså) og der sto det en bil og ventet på meg. Denne bilen inneholdt to overlykkelige pelskledde herremenn ved navn Elmer og Anton. (se bilde under) Og jeg fikk en svært så hjertelig velkomst midt i hundehår og den velkjente lukten av en bil som eies av en hundeelsker. En hjertelig latter og en megaklem ventet meg fra sjåføren som hadde lastet opp med god niste og god stemning for de ca tre timene vi hadde foran oss på tur til Bleik. Snakker om å ha det «som plommen i egget» på tur i vakkert måneskinn!
Nord, mitt andre hjem – vilt, vakkert og utfordrende. Jeg skulle til Andenes /Bleik, langt oppe i Vesterålens rike der en kan se over til Senja. Jeg hadde hørt om stranda på Bleik…et sted der Gud taler. Snart skulle jeg selv erfare nettopp det. Det ble ei kort natt i forhold til søvn. Dagen måtte utnyttes, og Herrens favør gav den vakreste dagen en kunne tenke seg. Vakker sol, knallblå himmel, og nesten ikke vind. Helt utrolig!
Og det ble en uforglemmelig dag. Ikke før hadde en satt bena på stranden i Guds mektige natur, før Den Hellige Ånd begynte å hviske . Denne stemmen som jeg har lært å elske og lytte til så ofte jeg kan. Han sa ikke så masse revolusjonerende, men det var bekreftende ord. Kjærlige ord. Oppmuntrende og formanende ord. Å gå der og bare være opptatt av Guds skaperverk og å lytte til Ham er et privilegium som knapt kan beskrives. Talsmannen, Den Hellige Ånd taler hele tiden. Hvis vi bare tar oss tid til å lytte aktivt.
Resten av dagen gikk med til hundelufting, gode samtaler og god mat før en tumlet i seng sammen med de pelskledde (og bortskjemte ) herremennene og Gunhild (altså sjåføren) som selskap. Vi skulle tidlig opp. Kvart over fire på morningen faktisk ! Måtte rekke et fly tilbake til Evenes på morrakvisten. Jeg sovna før vi letta og våknet til med et rykk idet vi traff bakken på neste stopp. Nytt kapittel, videre i farta.
Godt selskap
Ferden videre siktet på Gratangen og Grovfjord, men først kaffe ! Min gode venn og kollega Id Skardal var klar med en bil som jeg skulle få låne. Et lite grønt lyn av en Ford Fiesta som satt som klistra til veien. (Godt med skikkelige kjøretøy på tur i Nord også) Vi inntok en god kaffekopp, og jeg tror jeg spiste et eller annet…? For trøtt til å huske. Men selskapet var upåklagelig ihvertfall!
Så var det kjøretur i fortsatt strålende vær etter å ha etterlatt venninnen min på flyplassen, klar for en times kjøring til Gratangen. (Dette stedet har jeg skrevet om i et tidligere innlegg her ) Der ventet enda en hjertelig klem og nydelig frokost. Egg og bacon er favoritten, og det ble skravling og gjensynsglede i høy stemning. Husverten vet å skjemme bort gjestene sine og det vanket godteskål og kald brus og jeg fikk meg en lang dusj for å få «hundeparfymen»ut av porene. Jeg fikk også møte en far og sønn på vei til fiske på havet i retning Lofoten. Et yrke med store utfordringer. Vi holdt hverandre i hendene og ba velsignelse over både fiske, mannskapet og båten. Enda ei dame kom innom og jeg fikk hilse på et oppkomme av godt humør og glimt i øyet. Det er noen herlige folk som jeg blir introdusert for!
(Gratangen finner du i den oransje markerte delen .)
Utpå ettermiddagen kjørte jeg til Grovfjorden på besøk, og fikk lov til å treffe ei flott dame som var alene hjemme akkurat den dagen og hun inviterte en annen av et ,for meg ,nyere bekjentskap. Vi fikk virkelig snakka masse om de gode og dypere ting før det ble tid til å komme seg i bilen igjen. Jeg fikk mange gode advarsler med meg på veien ; «Pass deg for skrea’!! (ras) » Det er mye av det nå! Og for elgen!» Omsorgen vil ingen ende ta når en bruker tid med folk.
Det skulle bli tidlig kveld, men det endret seg fort. For utpå kvelden vanket det enda mere god mat, mere godteri og gode samtaler. Jeg fikk meg til slutt litt søvn da. Og etter frokost, enda mere egg og bacon og gode samtaler… var det tilbake til Evenes flyplass igjen. Der ventet eieren av bilen,( Id) og vi fikk parkert den trygt og levert nøklene i skranken i serviceluka i ankomsthallen. Bilen skulle nemlig stå der til min mann ankom to dager senere..Her går det unna i svingene skjønner du. Vi skulle jo treffes i Ballangen han og jeg. Men det er en annen historie.
Heng på
Id og jeg kjørte til Harstad og forberedte oss på å ta ferge over til Ibestad. Ei øy utenfor Harstad. Der skulle jeg preke den kvelden. Igjen viste været seg fra godsiden, så det ble en fin overfart over til øya etterhvert. Klokka seks var det klart for møte på Sion, Rolløya (Ibestad kommune) Vi hadde plukket med oss en passasjer til møtet og var nå en fin liten gjeng i pinselokalet. Det ble en flott kveld!
Så ( henger du fortsatt på her?) Var det å stable seg i bilen igjen og kjøre til Ballangen sent på kvelden. (Ballangen ligger da forbi Narvik og litt nedover imot sør) Det tar vel ca tre timer eller noe sånt. En svipptur i varierende vei, vær og føreforhold. Og jeg så trøtt som ei binne på vinterstid. Det eneste jeg drømte om på det tidspunktet var vel å komme fram og ligge på tvers i dobbeltsenga på Elim i Ballangen. Og sove, sove , sove… I det jeg skal til å lukke øynene, skal bare ta et kjapt blikk på telefonen, kommer det første angrepet fra sjelefienden og slår meg i svime et øyeblikk. Ok, da er vi i gang ; Ballangenhelg! Og for en helg vi hadde i vente. Det får du lese om i neste innlegg.
Åsted , Elim Ballangen.
Legg igjen en kommentar