Et liv i farta !

Som vanlig skriver jeg i fart. Jeg befinner meg i et fly i retning Gardermoen, med Ludvik Karlsen på flyets halevinge. Denne gangen flyr jeg fra Alta sammen med en kjær venn og glede ; Sandra. En sterk tjenestegave. Ung og vakker, men med en modenhet i Jesus som bare vokser seg sterkere for hver gang jeg får gleden av hennes selskap.

Jeg fløy opp for snart 6 dager siden. Koblet med min kjære reisepartner Id Skardal som hadde kjørt opp fra Harstad dagen før og Honningsvåg var første stopp. Det var dert vi koblet oss opp imot Sandra som allerede hadde vært nordpå i lang tid.
Honningsvåg….

Hva skal jeg si ? Jeg hadde aldri vært der før og byen viste seg som særdeles vakker i høstsolen. Fargerike hus, vakre båter, hurtigruta liggende ved kaia og senere på natta ; nordlyset som danset over himmelen. Jeg kjenner meg så privilegert!

Menigheten i Honningsvåg har så flotte folk! Vi ble møtt av Tone som står som leder der. Ei skikkelig tøffa som har bodd der i de siste 20 årene og har blitt en del av livet i hele byen skulle en tro. En herlig blanda miks av dialekt strålende innrammet av et fjes som gnistrer av et Gudsliv som er av det sjeldne. En kvinne med et kall. Ei dame som har valgt å si sitt JA til Jesus og elsker hvert øyeblikk av det.
Selve møtet ble en sterk opplevelse. Lovsang, innspill fra flere, jeg talte og responsen uteble ikke i den lille flokken som var samlet på en tirsdagskveld. Vi tjener en mektig Gud.

Dagen etter fikk vi anledning til å være litt turister, og Nordkapp var et selvfølgelig besøk. (Jeg skrev om det i forrige innlegg) I tillegg fikk vi muligheten til å reise til hjemplassen til Sandra ; Gjesvær. Det var dessverre så mye tåke av vi ikke fikk fullt med oss utsikten på veien dit – men du verden så godt det var å komme dit, hilse på pappaen hennes og kjøre litt rundt i gatene der. Gleder meg allerede til neste gang – uten tåke!

Neste reisemål var Lakselv. Det tar ca 2 ½ time å kjøre og det var både reinsdyr og sauer ute og lufta seg midt i veibanen. Men det gikk nå bra og vi kom trygt fram til lokalene til Porsanger pinsemenighet. Der fikk vi installert oss i hybelleiligheten som er tilknyttet lokalet.
Id på en seng nærmest i «kottet» under trappa. Sandra på sofaen (etter hvert på reiseseng) i stuedelen og meg på madrass. Trygt plassert på gulvet inntil kjøkkenbenken.

Vi hadde møter der torsdag og fredag og på lørdagen var jeg på besøk på sykehjemmet og fikk be for og med flere. Menigheten har satt i gang med noe som kalles Kafe Ro i kirkelokalene og dette var også på samme formiddag. Sterkt å komme dit også og se at det var trangt om plass der de gode samtalene surret fritt.

På lørdag ettermiddag var det tid for å rulle til Hammesfest for å holde møte i Artickirken. Kjøreturen var utrolig vakker! nydelige høstfarger, reinflokker, staselige dyr som kunne gjort enhver naturfotograf vill i blikket der de sto i veikanten og beitet eller spaserte selvsikkert i veibanen. De er ikke helt villige til å dele sitt rike med oss ivrige bilister – men forteller med sitt blotte nærvær at det er godt for oss alle å ikke stresse gjennom livet.
Hammerfest…enda ei perle. Det er tredje gangen jeg besøker Hammerfest – og stedet skuffer ikke. Dessverre har mine besøk vært altfor korte til å virkelig få se meg skikkelig rundt, men det jeg har sett…de har all grunn til å være stolte av byen og områdene rundt!

Og møtet ? Selvfølgelig en herlig helaften! Jeg fikk også gleden av å møte igjen ei dame som jeg ba for til frelse året før – og gleden over å se henne så strålende og bevart i Jesus er jo ikke mulig å beskrive. En dame ble fullstendig helbredet og ei anna dame ble svært mye bedre etter forbønn. Flere fikk et sterkt møte med en levende Gud denne kvelden.

Så var det å kjøre tilbake til madrassen på gulvet og ei god natts søvn før søndagen sto og ventet på oss.
Det er mye å skrive hvis en skal fortelle om alle inntrykkene, alle samtalene, alle rapportene om helbredelse, og endrede livssituasjoner. Glade mennesker, gode og varme klemmer, livlig latter og en oppdrift i hele forsamlingen i Lakselv. Sterke og vakre mennesker – sterke tjenestegaver, helhjerta sjeler som berører meg dypt inn i sjela.

Samtalene om et nytt besøk et allerede i gang og jeg kjenner meg styrket og velsignet, og litt go’sliten etter disse dagene. Ja, vi gir og gir – men du verden hvor mye de gir tilbake når vi lar dem få lov til å komme inn i hjertet og å bli der.
Jeg bærer dem i hjertet – fra Honningsvåg til Hammerfest og Lakselv. Må Jesus virkelig få høste mange sjeler i denne delen av landet.
Flammen er tent, også i Finnmark !

SBJ