Husmor på tur!

På tide med et lite glimt fra reisa igjen! Vel, egentlig er vel hele live ei reise – men nå er jeg altså på reise i USA.

Jeg kalte det husmorferie/studietur, hvor husmora blei av, det er uvisst, men studenten i meg er her og lar seg «strekke» godt.

Sidrompa husmødre forandres i sånt klima uansett, ihvertfall denne frua!

Akkurat nå er jeg på et hotellrom etter å ha inntatt et bedre herremåltid, fantastisk dandert i microen og inntatt med plastikkgaffel. Desserten ble spist av dertil egnede kaffe-pappkrus og samme gaffel som til hovedretten. Riktig luksus!

Hva har jeg så bedrevet siden forrige reiseskildring…? Tja, si det..

Jeg har vært i Dalton, Georgia og opplevd noe som jeg ikke trodde var mulig. Men vet du hva ?

Jeg er usikker på at du som leser dette vil tro meg om jeg skulle legge ut om det jeg har sett og opplevd.  Det er ganske trist egentlig, at vi er så skeptiske til ting vi ikke kan forklare med vår begrensede forstand og erfaring.

Hvem er vi til å si hva som er Gud og hva som ikke er det… ? Vel, jeg har opplevd Guds utrolige og uforklarlige skjønnhet, og det har gjort noe med meg. Sånn er det bare!

Så vi reiste videre fra Atlanta til Houston og så var det å surre seg inn på et annet fly i retning San Diego.

Seteplasseringen var ikke optimal – for å si det mildt! Vi var plassert i midtsete på hver vår side i flyet. (det kan jo være en fordel å spitte oss opp innimellom, men denne gangen var det ikke akkurat behagelige omgivelser.

Jeg dumper ned i mitt midtsete og på vidusplassen sitter en ung mamma med et vakkert barn på fanget. Koselig ! , tenkte jeg…. men mine planer om å skrive litt på nettbrettet kunne jeg pent skrinlegge. Barnet på fanget var av det spretne og urolige slaget…godt hun var så søt for ellers kunne det ha blitt mindre hyggelig.

Så jeg tenkte ;»du er mormor Solfrid, dette klarer du heeeelt fint!»  Så kommer passasjeren som skulle sitte på min venstre side. Han hadde ikke en god dag… og han hadde dynket seg i aftershave. Hva er det med menn som bare MÅ helle på seg så mye at du ikke glemmer duften av dem før uti neste uke ?           Joa, han lukta godt nok. Men det begynte å tetne i nesa, halsen, hodet…. hjelpes. Dette kom til å bli komplett umulig, såpass var det klart å forstå.

Skviset inn imellom en hyper toåring og en mindre blid stinkbombe satt jeg og kjente på pulsen som steg.

Herrens fred og kjærlighet var plutselig ikke det som jeg kjente flyte behagelig rundt i bevisstheten. En dirrende følelse av panikk kom snikende i det jeg løftet hånden for å trykke på rett knapp.  Nesa ble tettere og jeg var allerede hes…

Flyvertinnen sto plutselig der og så strengt på meg. «Is there a problem madam?»

«Hvordan skulle jeg få sagt på en pen og høflig måte ang denne gretne sidemannens parfyme…. jeg er jo oppdratt til å være snill pike (sånn egentlig) Jeg måtte jo si hva det gjaldt….vel, eh, du skjønner, kremt – denne mannen lukter jo svært godt , men jeg er nok allergisk. Så jeg kan ikke sitte her… er det noensomhelst måte at jeg kan sitte et annet sted… ?

Svaret var helt klart at det var et svært fullt fly og at det ikke var store sjansen for det. Sidemannen min vred seg under ubehaget av det jeg sa.

Men flyvertinnen så nok mine fortvilte blå øyne som var lettere panikkpreget og sa at hun skulle se hva hun kunne få til. Mannen ved siden av meg var svært så misfornøyd og mente nå at han bare hadde tatt på seg litt på morran…og jeg prøvde å si med hes stemme,at joda han luktet jo godt, men for meg ble dette svært vanskelig.

Men Gud er god – jeg slapp fri, bare for å bli plassert i et annet midtsete der jeg såvidt hadde plass til min sidrompa husmorkropp… husmødre på tur !

Tilbake til her jeg sitter nå, i San Diego… Her i denne byen som jeg besøkte sist jeg var i USA. Her jeg opplevde at Gud konfronterte meg så kraftig i forhold til min egen religiøse og sneversynte tilstand.

( Jeg har skrevet om dette i et tidligere reisebrev )

Denne gangen fikk jeg komme tilbake med et helt annet sinn – som et barn.    Som en som er en nyskjerrig og trygg Solfrid, med forventning til den Gud som gjør det umulige mulig.

Nettene her har vært fylt med bruset fra Den Hellige Ånd. En våkner med lovsang på leppene og kjenner kraften flyter gjennom kroppen. Jesus er så nær med sin omsorg og sin styrke. Jeg blir justert og korrigert kjærlig og bestemt og kjenner på lengselen til å studere mer om HAM. Skrive mer om HAM, snakke mer om Ham.

Jeg elsker Jesus – så enkelt og så livsforvandlende. Det er alt jeg trenger å gjøre. Jeg trenger ikke å forstå alt, men jeg trenger å være der han er.

Og det jeg vet er at Han som mitt hjerte elsker, HAN dufter bedre enn noe annet jeg vet om. Og jeg er satt med ham i det himmelske – og den plassen bytter jeg ikke bort for noenting !!!

Så husmora ? Tja, Jesus elsker henne også.

Sånn – nå har jeg fortalt mye – uten egentlig å avsløre så altfor mye. Ble du nyskjerrig ? – Så bra!

DET er en god egenskap !

Sbj