Kampala calling

Her skal jeg prøve å summere litt fra de siste dagene i Kampala.

I går, 2 mai, var vi på besøk hos En menighet midt i trangeste slummen. På noe som ikke ser ut som en vei i det hele tatt, kom vi oss frem til ei kirke midt iblandt skurene.  Denne besøkte vi i fjor , og det var flott å kunne komme tilbake dit. Salen var full av unger, de fleste var uten en eller begge foreldrene. De fikk skolemateriell, bøker, blyanter og penner og var svært glade for det. 

Kontaktpersonen vår der, James Ocwo, driver dette arbeidet iblandt barna. Og kona hans har et arbeid der enkene får omsorg. De har i alt 17 enker som vi fikk lov til å dele ut ris, sukker og såpe til. Takknemligheten glitret i dem alle sammen. Noen av dem var skikkelig syke, så vi tok litt ekstra tid til å snakke med dem og å be for dem. 

Etter dette dro vi til hotellet for a få litt hvile og mat. Det tok nesten to timer før maten omsider ankom….MEN , den var god. 

Idag, torsdag 3 mai, har vi vært på en skikkelig runde.. vi har besøkt ni enker og sett tilstanden på deres hverdag. Det er vanskelig å beskrive det vi ser. Et grusomt lite krypinn langt inni slummen , der urin og avføring flyter fritt sammen med søppel, forsøker de å oppdra sine barn og å overleve. Husleia er på 25 dollar i mnd, og om de er heldige og kan jobbe hardt, klarer de å tjene rundt 30 dollar i mnd. Det er ikke mye igjen da.

Disse enkene, har blitt reddet fra de grusomste tilstander, som fritt villt på gata. De og deres barn har vært utsatt for den dypeste ondskap før Jesus sendte hjelp og fikk dem vekk fra gata.  Glenn Andreas trodde han var forberedt på det han skulle se, men bare gråt og gråt.  Vi gav dem litt mat og noen penger, og ber om at den lille hjelpen vi kan gi vil gi et glimt av Guds omsorg. 

Det ble et gledelig gjensyn med noen av disse enkene også, de vi allerede hadde møtt i fjor og året før. Og det er så nydelig å se at det nytter. De blir sterke kvinner som hjelper andre kvinner og barn.  En ære å møte dem! 

Vi var også på en skole og besøkte lederen der. Muliika har tolv unger der. Disse er hentet rett fra gata og får mat, et hjem hos ei enke eller ei bestemor og får skolegang. De får en fremtid!  Muliika har til sammen tretti barn i sin omsorg og det koster masse penger. Men han tror Gud for hver krone.

De tolv han her har, fikk vi møte og de fikk kjærlighet på pinne og det ble lagt igjen penger til å kjøpe sko til dem. 

Det er mye jeg kommer på underveis her, men det tar lang til  skrive.

Rart at det er en uke siden vi satt på Gardermoen og ventet på at flyet skulle lette. Tiden går fort.

Jeg sliter fortsatt med å få bildene fra min telefon inn på pcn, så det blir som det blir. Vi filmer og tar bilder, så noe kommer nok ut på youtube etter at jeg har kommet hjem og fått redigert. 

I morgen skal vi besøke fire enker, se på og be over landeområdet som er tenkt til å bygge et hjem for barn og enker m.m , og som nå allerede blir brukt til å dyrke mat til de som er under Muliikas omsorg. 

Så er det en dusj og hvile før vi tar med koffertene videre til neste stopp. 

Hver dag er det enker og foreldreløse barn som står på programmet, pluss konferanser og et nytt korstog i en del av Uganda som vi ikke har besøkt før.. Håper nettet funker der !! 

Amina !