«Kjære Gud ; la det være søle…»

Heisann fra Masaka district. 

Vi hadde en svært lang og slitsom dag i går. Vi var da fortsatt i Kampala by, og hadde på programmer å møte fire enker til. Det tar tid å besøke dem i

og med at de ikke er samlet på samme sted og vi kjører på det som ikke lignet på vei i det hele tatt. Prøver å ikke følge med på hele umuligheten og stole på sjåføren. Best det! 

Vi har med litt mat og noen shilling og de er så utrolig takknemlige. 

Har lagt ved noen bilder, men inntrykkene får vi ikke tatt bilder av.. 

Så var vi ute og besøkte et landområde der det dyrkes grønnsaker og annet for å kunne bistå med litt mat i arbeidet . 

Ting tar tid her og hele dagen gikk med til sånne ting og til å stå fast i trafikkkaoset i rushen. 

Vi fikk omsider kommet oss til hotellet og etter svært lang tid fikk vi litt mat i kroppen (maten som skulle være klar var bare nesten klar..sånn er det her)45 minutter tok det nok og da hadde vi ca 20 minutter på oss til å pakke, dusje og hive oss inn i bilen. 

Bilen hadde fått fem ekstra passasjerer… det stables i høyden og bredden. Pluss kofferter m.m 

Vi bruker noen millioner her for tiden…fort gjort når 100 kr er det samme som 46 000 kroner. så vi svir rundt en million om dagen. Merkelig i hodet kjenner jeg..! 

Vi ankom hotellet sent på kvelden og det ble en erfaring vi sent vil glemme.. Damene i resepsjonen halvsov og vi fikk en motvillig dame til å vise oss noen rom.  Vel, til slutt endte vi oppe i tredje etasjen i et knøttlite krypinn med maur på do, skittent og mangelfullt. Vi var skeptiske på om det var trygt å legge seg i sengene.  Internetten som var lovt, var ikke tilstede og de kom med den ene løgnen etter den andre.  Vel, natten kom jo og vi hadde særdeles påtrengende støy utenfra store deler av natten – så på morningen var vi rett og slett helt utslitte! 

Vi hadde fått nok. Muliika var i full fart med å forflytte oss til et annet hotell – og lykken var komplett da han fant en oase av et hotell fem minutter unna.

Så nå er vi installert på et hotell der vi kan hvile mellom slagene. På dagen i dag, har vi vært og delt ut mat og skolemateriell til enker og foreldreløse barn. Vi besøkte en herlig kirke. Vel, det er ikke akkurat svære greia, og så mere ut som et fjøs med murvegger. De hadde utvidet med fargerike presenninger slik at det ble plass til alle. Det ble musikk, dansing, glade mennesker og hilsninger fra her og der før jeg kom på og talte. 

Som følge av den talen kunne jeg invitere fok til frelse og gleden er stor når vi teller 16 nyfrelste ! 

Naturen kaller jo selvfølgelig i løpet av dagen og jeg ble fulgt til det lokale toalettet… vel, vi er vant til mye , men dette!!  Det var mørkt og smalt og det lille hullet i bakken som en skal sikte på var vanskelig å se i mørket.  Jeg tråkket frem og kjente at det var mykt og glatt under skosålen. "Kjære Gud ! La det være søle! " var min tanke og bønn.

Jeg tror jeg ble bønnhørt, for det stinket ihvertfall ikke av meg etterpå. 

Vel, nå er det kvelden og vi er godt fornøyd.  I morgen er det full fart hele dagen med konferanse og korstog og sånn blir det i de neste fem dagene.

Jeg er hovedpredikanen på alt samma, så her er det ikke noe hvilehjem! 

Heng på !